Dag 20, 18.etappe: Riolobos – Carcaboso.

Steg: 30405

Søndag, og eg har nesten følt eg var på søndagstur i dag. Har teke det litt piano, sett meg litt rundt…

T.d hadde eg eit vegval undervegs, om eg ville fortsette rett fram til Carcaboso, eller om eg ville ta ein avstikkar til Galisteo, og halde fram på ein annan veg til Carcaboso.

Eg gjorde det siste, og angra ikkje på at eg fekk sjå litt av denne lille byen med murar rundt. Men eg blei då «straffa» med å måtte gå 11 km langs bilveg, på asfalt. Hardt og varmt🥵😅

Ankomst Carcaboso og Albergue Señora Elena. Her er det mange som bur, kanskje kan eg håpe på selskap på vegen i morgon, til Arco de Cáparra og Hostal Asturias.

Galisteo
Romersk bru
Galisteo frå den romerske brua.
Solceller og vindmøller
Håpar vinstokkane har meir vatn enn det ser ut til her.
11 km på denne vegen…..🥵
Eit kjent slagord: Tenk globalt, handle lokalt.

Cañaveral – Riolobos

Dag 19, etappe 17. 19,8 km. Steg: 33571

Det er laurdag, og helg. Det kan gå litt i surr i dette «prosjektet» mitt, kva dag det er. Kvar dag lever sitt eige liv, og det er enkle ting som har fokus: Tidleg opp, stelle seg bittelitt, gjere gnagsår klar for nye påkjenningar, ete frukost (oftast, viss noko er ope), pakke sekk, gå, gå, gå….. komme fram, finne stad å sove, vaske klede,…… Så slik går no dagane😅

Nok ein fin dag har dette vore. Vekt av gneldrande bikkjer før 6. Kjøleg ved start, blei varmare etter kvart, men med ein svalande vind deler av tida.

Eg har gått gjennom furuskog, carob-skog, beitemark og utmark. Gjennom ørten grindar. Alt på nydeleg underlag.

Ikkje mykje ville dyr å sjå på min veg, sikkert for langt på dag for det. Men hadde gleda av å helse på ein skvetten harepus. Kyr og sauer, derimot, er det mykje av.

Ein kan ikkje vere redd for kyr når ein skal gå ein Camino.

Opplevde første såkalla «turnoff». Det betyr at ein må ta av frå Caminoen for å gå til ein by der det finst overnatting. 4 km måtte eg gå etter turnoff for å komme hit til Riolobos.

Her bur eg på Camping Las Catalinas, enkeltrom til 20€. VELDIG hyggeleg vertskap❤️

Camping Las Catalinas.

I morgon står Carcaboso på planen, 20km.

Gammal kyrkje i Riolobos, med tak og tårn fullt av storkereir.

Casar de Cáceres – Cañaveral

Dag 18, etappe 16. 33 km. Steg: 49978

I dag kjenner eg meg letta og glad for at denne etappen er unnagjort. 3,3 mil i variert terreng. Dei lange etappane må ein berre ta, fordi der ikkje finst overnattingsplassar i mellom. Og denne etappen har eg grua meg litt til, så herleg å vere framme i Cañaveral. Siste mila var veldig lang. Tordenver og litt regn i ryggen, jaga meg framover på slutten.

Starta i overskya ver, herleg temp, dvs kjøleg, trudde det ville komme regn. Så klarna det opp og blei ein varm dag.

Møtte på nokre galne hundekvelpar, som knurra og verka aggressive. Vart litt stressa då! Nydeleg å gå, i flotte omgivnadar.

Måtte gå 5km på bilveg, som var veldig trøyttande. Over to høge og veldig lange bruer, der høydeskrekken fekk bryne seg😩 Deretter var det vandring i terreng igjen.

Men – alt i alt ei flott etappe med masse variasjon. Også i dag i fotefara til romarane. Alle som passerer, t.d på sykkel, eller i bil, helsar ein «Buen Camino». Til og med eit tog som passerte, fløyta på meg. Det var hyggeleg oppmuntring for ein sliten kropp😅

Booka enkeltrom på Albergue Cañaveral i dag tidleg. 25 € for eit rom. Lurer på om det er pilgrimspris🤔

I morgon ventar Riolobos, 19,8 km.

Her var eg ikkje høg i hatten, trur det var ein 6-7 hundar.
Når det er grønt og gult på merkesteinen, betyr det at det er tidlegare romersk veg.
Cañaveral i sikte, så nært og likevel så langt i frå….

Valdesalor – Casar de Cáceres. Under 3/4 att.

Dag 17, etappe 15. 23,2 km. Steg: 38490

Nok ein flott dag, med sol og varme. Fin vandring på godt underlag, også i dag. Fantastiske vidder så langt auget rekk. Hadde selskap av mine tyske vener til Cáceres. 11 km i godt selskap går fort. No var deira reise slutt i denne omgang, tilbake til jobb i Tyskland. Og eg er no åleine på vegen att. Slik er det.

Takk for hyggeleg selskap i 2 dagar🙏🏻

Gjekk vidare til Casar de Cáceres kl 12, gjennom gamlebyen av Cáceres. Rota litt for å finne vegen, dårleg merking. Truleg fordi bydelen er historisk, den blei bygd av romarane i første århundre f. Kr, står på UNESCO si verdsarvliste. Så då er det vel slik at den ikkje kan «skjemmast» med gule piler?

Etter kvart var sola begynt å varme skikkeleg, så det blei ein varm tur til målet. Litt stigning i dag, over eit høgdedrag. Framme i halv 4-tida, midt i siestaen, booka inn på Albergue de Peregrinos, 6€ for ei seng. Meget enkel standard.

I morgon ventar Cañaveral, eller kanskje Grimaldo.

Vidare mot Casar de Cáceres
Velkommen til Casar de Cáceres

Santiponce – Guillena

Dag 2, etappe2.

Slow start, må venje kroppen og – ikkje minst – knea mine til å tåle at eg går med sekk, og altså plutseleg har «lagt på meg» over 10 kg.

Kryssar fingrane for at dei ven seg til det🤞🏻

Flott vandring i dag, på sjølvaste nasjonaldagen🇳🇴🇳🇴🇳🇴 Har gjort mi plikt og sunge «Ja, vi elsker» fleire gangar der eg har vandra på grusveg gjennom område med store solsikke- og kornåkrar. Mange syklistar har dradd forbi, alle ønskjer «Buen camino», det er ein veldig hyggeleg gest🙏🏻 No ankomme Albergue Luz, og fått meg ei seng for natta, i eit dormirorio for damer (som eg hadde åleine, sidan eg var einaste dama der). Verten på herberget, Peter, er tysk, og ein sprek 83-åring! Utruleg hyggeleg og full av energi😊 Anbefalar!

Her er til og med frukost inkl i prisen av 14€👍🏻

Via de la Plata – VDLP. Sevilla – starten for «Sølvruta» til Camino de Santiago.

I fleire månader har eg planlagt dette, å gå Sølvruta til Santiago de Compostela. Skulle gå i lag med ei venninne, men sidan ho blei hindra i å delta pga sjukdom, så gjennomfører eg planen åleine. Viss eg greier det, vel å merke! Eg skal møte mi islandske venninne, Sunniva i Salamanca, og gå i lag med henne siste tre vekene. Ruta er lang, 100 mil. Blir spennande å sjå om knea held. Har drive mykje styrketrening siste par månadane, under kyndig rettleiing av manuellterapeut Sunde: https://mtsunde.no/

No er eg meir eller mindre stuck her i Sevilla. Ryggsekken kom ikkje fram, så no går eg i uvissa, kor tid kjem den? Utan anna enn det eg står og går i, så er handlingsrommet litt lite😃 Men ein rusletur mot katedralen og klokketårnet Giralda har det blitt, i 30 graders varme (utan solbriller, som ligg i sekken😎)

Siste helga i Costa Rica: La Fortuna og Volcán Arenal :)

Solnedgang undervegs, før regnet kom

Solnedgang undervegs, før regnet kom

Hadde litt forventningar til denne turen, det skal innrømmast. «Alle» har snakka om at dette er slik ein vakker plass, og «du berre må sjå denne plassen før du reiser». Ja vel, tenkte eg, får ta siste helga der, då 🙂

Drog frå Liberia med shuttlebus – fredag ettermiddag etter skuletid, direktebuss. Herleg å sleppe alle desse stoppa, og turen kunne difor ta «berre» 3,5 timar. La Fortuna ligg litt sør-austover, i provinsen Alajuela, ved innsjøen Arenal, som då har namnet etter vulkanen. Dette er ein kunstig bygd innsjø, bygd for å produsere straum, og den forsyner neste halve befolkninga

Innsjøen Arenal.

Innsjøen Arenal.

her i Costa Rica med straum. Etter vulkanutbrotet i 1968, var det to austvende landsbyar som blei tatt av lavastraumen. La Fortuna låg i vest, og blei ikkje ramma. I den tida heitt landsbyen «El Borio», men etter utbrotet blei den døypt om til La Fortuna, som betyr den heldige…..

Då vi var komt så langt at vi såg innsjøen Arenal, så begynte det å regne………

Stupmørkt når vi kom fram, innlosjerte meg på hotellet Montechiari, ein sjarmerande stad, anbefalt av Sabine, fordi der

Og her i denne "hytta" budde eg.

Og her i denne «hytta» budde eg.

var fullt av kolibri i hagen. Men dei kunne eg ikkje rekne med å få sjå, pga av regnet – som fortsette og fortsette! Fekk ei slik heimekoseleg kjensle når regnet tromma på taket gjennom heile natta………. P1030991

Neste dag – sameleis! Ekte Førdever, med tåka langt nedetter fjellsidene, og silregn, i eitt…… Forskjellen  frå Førde var vel temperaturen. Her slapp vi å fryse i hel, kunne gå med slippers og shorts likevel…..Sjølv om det var litt kaldare her enn i Liberia. Frykta at eg ikkje skulle få sjå vulkanen ein gang 🙂 Men heldigvis, så klarna det opp ein augneblink, slik at eg fekk sikra mine obligatoriske bilete, hehe 🙂

Tur til fossefallet. Julepynta inngang til stien ned.

Tur til fossefallet. Julepynta inngang til stien ned.

P1040004Føremiddagen rusla eg rundt i «byen». Så reiste eg for å sjå fossefallet. Eg er jo van med fossar frå Norge, så det skal litt til for å imponere meg. Og den «lange» turen ned til fossen, var unnagjort på 10 min, og et same oppatt. Men fossen var fin, den, 70 meter fall, og til og med to fossar – pga av regnet. Fekk dobbelt for pengane, ikkje verst, hehe!

P1040010

På ettermiddagen var det Hiking – for å sjå vulkanen Arenal, som er ein av verdas 10 mest aktive. Vi var ei gruppe – med unge par – og så meg då…. 🙂 Utruleg heldige med veret var vi – det var opplett dei to timane vi var ute og gjekk! Begynte å regne med ein gang vi var ferdig. Diverre var det skodde på toppen, men vi fekk ei fin vandring på stiar som lavastraumen hadde laga, og vi såg digre steinar som var blitt kasta ut under utbrotet, det siste i 1992.P1040018

Deretter var det Tabacón «hot springs». Dette er eit anlegg laga til for bading i den naturleg oppvarma elva – med varme frå Arenal. Fantastisk flott laga til, med mange mulegheiter, små og store «basseng» i elva, og fossar, som gav god  massasje 🙂 Til slutt middag i restauranten på same stad. (Fekk ikkje teke bilete pga av mørket (men eg legg ved eitt frå Google.)

Flott oppleving!

I dag, 1. søndag i advent, heimreise 8.30. Silregn fortsatt. Då vi nærma oss Liberia, møtte vi blå himmel og sol!

Det var jammen godt å komme «heim att» 🙂

Cafe con leche på "my coffee" i La Fortuna :)

Cafe con leche på «my coffee» i La Fortuna 🙂

Så klarna det opp :)

Så klarna det opp 🙂

P1040038P1040047

Tre som blei øydelagt under siste utbrot, 1992.

Tre som blei øydelagt under siste utbrot, 1992.

P1040050

Lava-straumen laga stiar....

Lava-straumen laga stiar….

Utsikt over innsjøen.

Utsikt over innsjøen.

P1040071

P1040078

 

 

P1040076

Digre steinar som var kasta ut ved utbrotet.

Digre steinar som var kasta ut ved utbrotet.

Laurdagen i Parque Nacional Rincón de la Vieja.

Vulkanen Rincon de la Vieja.

Vulkanen Rincón de la Vieja.

Eit merkeleg namn på ein nasjonalpark, det betyr eigentleg «Nasjonalparken den gamles hjørne/hyggeleg krok»…… og det er vulkanen «Rincón de la Vieja» som altså gir namn til parken. Costa Rica har mange vulkanar, meir eller mindre aktive, og denne vulkanen var aktiv sist gang i 1998.

Når eg er ute og reiser åleine, så må eg av og til klare meg på eiga hand.  Mitt tidlegare reiseselskap hadde andre planar for helga, og eg tenkte at – når eg no er pr. definisjon frisk att, så måtte eg på tur igjen i dette vakre landet. Så eg gjorde avtale for laurdagen med «Offi» – transport + guiding i parken – frå kl. 7 til 16. Bra å kunne støtte opp om det lokale næringslivet her, guidane har hatt magre tider no det er vinter.

Lille meg viser dimesnjonane, eit slikt "matapalos"-tre.

Lille meg viser dimensjonane, eit slikt «matapalos»-tre.

Offi er sjølvlært dyrekjennar, dette er hans favorittpark, og han veit kva han skal sjå etter. Men denne dagen var det masse folk i parken, – reine folkevandringa, som han sa, og mange som skravla høgt, så dyra tok «beina fatt»….… og det var lite å sjå av dei, diverre. Men mange flotte synsinntrykk sit eg att med. Dei mange spora etter vulkansk aktivitet gjorde det til ei heilt spesiell vandring. Eg har alltid vore fascinert av vulkanar, og dette «urgamle» gjorde det veldig spennande å gå her. I tillegg blir eg så begeistra over alle dei fantastiske trea i desse tropiske fuktige (nesten regn-) skogane. Nokre er heilt enorme, såkalla «matapalos» – og er tre som «drep» vertstreet ved å vekse ovanfrå og nedover.P1030384

Fantastiske røter (som eigentleg er "toppen".

Fantastiske røter (som eigentleg er «toppen».

Eg åt lunsj på eit koseleg hotell – på veg til siste etappe av turen: Rio negro. Her hadde dei laga til ulike basseng i elva, med ulike temperaturar, der vatnet var varma opp av vulkansk varme, og der ein kan bade og smørje seg inn med «Spa»-leire, og riktig nyte ei avslappande og velgjerande økt i elva. Det var berre prikken over i`en!

Fantastisk artig!

Vulkansk aktivitet.

Vulkansk aktivitet.

Vulkansk aktivitet, ca 120 grader.

Vulkansk aktivitet, ca 120 grader.

Putre, putre....

Putre, putre….

P1030441

Ein del var lys, resten gul.

Ein del var lys, resten gul.

Ein vulkansk innsjø.

Ein vulkansk innsjø.

Edderkopp.

Edderkopp.

Grøn-blå iguanbaby :)

Grøn-blå iguanbaby 🙂

P1030436

Lunsj her :)

Lunsj her 🙂

Rio negro. Litt av ein prestasjon for meg å gå over her :)

Rio negro. Litt av ein prestasjon for meg å gå over her 🙂

Gjørme-kledd :)

Gjørme-kledd 🙂

P1030482

Flott laga til med ulike basseng.

Flott laga til med ulike basseng.

Sett ovanfrå :)

Sett ovanfrå 🙂

Kva tek ein med i sekken når ein skal ut på pilgrimsvandring?

Leon – Santiago de Compostela,

2 siste vekene i juli, 2011.

Eg brukte lang tid til å førebu pakking av sekken til turen.

Målet var å få så lett sekk som mogeleg, helst rundt 7 kg…..Var det muleg….?  Difor prioriterte eg å bruke litt pengar på ein god, solid og lett sekk og sovepose.

Eg kjøpte ein sekk av typen

  • Arcteryx Women’s Axios. Den var eg kjempefornøgd med!
  • I tillegg kjøpte eg den lettaste soveposen eg fann – ein dunpose, ca. 600gr.
  • Lakenpose i silke, nesten vektlaus, og god å ha når det var varmare netter, og det blei for varmt med soveposen.
  • Sko: Kva sko skulle eg velje, det var vanskeleg! Skulle eg ta mine vanlege løpe-joggesko og sandalar, eller skulle eg ta mine Gore-Tex fjelljoggesko og sandalar? Eg testa det ut på lengre turar før eg reiste nedover, og valde til slutt mine gode løpe-joggesko. Men – skulle eg ha gått på ei anna tid, hadde kanskje vasstette joggesko vore lurt! Men – i alle fall er det lurt at dei er «inngått» før turen!
  • Sandalar: her «landa» eg på Keen-sandalar, fantastisk gode å gå i, og lette.

Eg var svært fornøgd med vala eg gjorde av sko, og kunne variere mellom desse to para. Hadde berre eit par gnagsår i løpet av 14 dagar.

I tillegg hadde eg med eit par gode støytdempande slippersar til å bruke om kveldane – når såre føter trengde å kvile, og ingenting måtte presse på ev. gnagsår.

Klede:

  • Fleecegensar, ikkje av den tjukke, tunge sorten, men ein lett sportsfleece, gjerne med slike armar som kan trekkast ned over hendene, og der det er mulegheit for litt høg hals.
  • Tynn ulltrøye med lang arm.
  • Ytterjakke tok eg ikkje med. Men dersom eg skulle gå på nytt, ville eg ha teke med ein superlett/supertynn ytterjakke, for det kan blåse temmeleg friskt på fjellet i grytidlege morgontimar.
  • Regnjakke – tok eg ikkje med. Og dette treng ein ikkje – etter mi meining. I staden for hadde eg med ein 2-3 slike tynne regncapar som ein kan kjøpe på sportsforretning, tek lite plass, og veg lite.

Eg kjøpte regntrekk til sekken, men det angra eg på at eg tok med. Det brukte eg ikkje, for regncapen dekka sekken ved regn.

  • 1 stk lett, romsleg, behageleg shorts med lommar – til å gå i, lett å vaske, tørkar fort.
  • T-skjorter: 2 til å gå i, av den lette sports-sorten som er lette å vaske, og som tørkar fort. 2 stk til å ha om kveldane, etter framkomst.
  • Eit skjørt + lett sommarkjole, var gode plagg etter endt gange om dagane.
  • Lang bukse (superlett) hadde eg med, slik eg kunne ta av beina på. Denne brukte eg berre ein kveld……
  • Labbar: 2-3 par gode, litt mjuke hurtigtørkande sportslabbar, og 2 par tynne – som transporterer lett sveitte. Dei tynne kan brukast innerst, viss ein har 2 par i skoa.
  • Undertøy, truser, BH, soltopp……
  • Nattkjole i silke (lett og varmande/kjølande).

Toalettsaker:

  • 2stk handklede, slike lette av microfiber. Lurt å ha eitt av desse litt større.
  • Toalettveske – i gjennomsiktig plast! Det gir god oversikt over innhaldet – krem, deo, shampo, såpe, kam, tannbørste/-krem, personleg medisin,……
  • Gnagsårplaster, diverse saker her…
  • Solkrem, sollipsyl…
  • Lita saks/liten kniv kan vere lurt.

Andre ting:

  • Solbriller.
  • Kamera: Her kjem ein langt med mobil-kamera!
  • Skrivesaker, ei lita bok å skrive daglege notatar.
  • Ei god bok (lett).
  • Lita lykt / leselys – til kveldsbruk – når andre vil ha det mørkt på sovesalen…..
  • Klesvaskemiddel. (Sveitte, illeluktande klede på sovesalen er ei lite hyggeleg oppleving!)
  • Ei lita lett veske – til kveldsbruk…..
  • «Lomme» til pass, pengar, kort og pilgrimspass.
  • Reiseguide-bok – med oversikt over rutene.

Sminkesakene let eg ligge att heime. Eg måtte gå nokre runder med meg sjølv på dette, men kom til at – her kjende ingen meg, og eg skulle klare meg utan dette…… Eg sparte ein del gram på det.

Elles er det massevis av apotek langs vegen, og dei som arbeider der, er ekspertar på gnagsår!

Når eg starta dagens vandring, og hadde med meg ca ein liter vatn, så vog nok sekken mellom 8 og 9kg. Tyngre enn det bør sekken ikkje vere! Etter kvart blei sekken ein god ven, og eg merka den nesten ikkje!

Anbefalast!

GOD TUR!

El Camino de Santiago.

 
Klare for vandring.

Å gå pilgrimsvegen i nord-Spania var ein spesiell måte å vere turist på. Eg fekk sjå ein del av Spania som eg aldri ville ha sett om eg reiste med bil, t.d. Kvar dag kom vi fram til ein ny stad, alltid var det like spennande. Dagane gjekk veldig fort, og aldri var det kjedeleg.

 Motivet mitt for å ta turen, var ikkje religiøst forankra. Eg hadde lyst til å prøve dette fordi eg er litt nysgjerrig og eventyrlysten, – eg likar å prøve nye ting og nye utfordringar. At det i tillegg gir aktivitet og trening, var ein bonus.

...og vi gjekk og gjekk, meir eller mindre tungt lasta....

Alt eg trengte på turen, måtte eg bere med meg. Det betydde mange runder med meg sjølv kva eg skulle ha med meg. Eg brukte ei veke på å pakke! M.a. måtte eg mentalt innstille meg på at eg skulle klare meg utan t.d. mascaraen, lebestiften og parfymen desse vekene, dersom eg ville ha ein lettare sekk å bere. Eg tenkte som så at – dei eg møter, kjenner ikkje meg, og då betyr det lite korleis eg ser ut…….. Elles kjøpte eg meg ein lett ryggsekk, 45 l, og den lettaste soveposen eg fann, 600gr. For sovepose treng ein, det er kaldt om nettene i nord-Spania, også i juli.

Vi valde å gå frå León. Distansen er om lag 300 km, noko som utgjer ca 2/5 av El Camino francés. Kvar dag stod vi opp mellom 05.45 og 06.00, starta å gå mellom 06.30 og 07.00. Mange stod opp endå tidlegare. Veldig greitt å komme i gang tidleg. Etter 1 – 2 timar stoppa vi og åt frukost på ein av dei mange kaféane undervegs. Dette var ei ideell løysing. Ved å starte tidleg, kom vi tidleg fram til neste stad, slik at vi var sikra ei seng for natta.

Gule (eller kvite) piler viste veg, nesten umogeleg å gå feil.

Vakker morgon med måneskin - rett før det blei lyst.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Med to turkameratar frå Island så kan eg seie at “Det gikk på engelsk og

Mine to turvener, Sunneva og Rannveig fra Island.

norsk”…..og spansk og islandsk…….Det blei såleis stor variasjon og god trening også på det språklege området. Vi møtte utruleg mange hyggelege folk, frå mange ulike nasjonar.

 
Vi gjekk gjennom den spanske landsbygda, gjennom velstelte gardstun, koselege små og større landsbyar, over fjell og vidder med flott utsikt, gjennom skogar, forbi velstelte vingardar og mais- og grønsaksåkrar. Velstelte hagar, med hortensia og fuksia – store som hekkar. Kyr, sauer og hestar på beite, som skulle det vere reklame for Freia mjølkesjokolade…….

Ville valmuer.

Ville urter langs vegen var vanleg, som peparmynte og timian, og vakre lyngplanter, revebjøller og gyvel. Også markjordbær, bringebær og bjørnebær kunne vi nyte. Dei koselege og spesielle opplevingar undervegs, var det flust av, – eller det vi kalla dagens “sjokolade”. Kva var dagens “sjokolade” i dag? spurte vi etter avslutta dag.

Velstelt overalt.

Vi møtte vennlege folk overalt, som ønska oss – ¡Buenos días! eller ¡Buen camino! Mange går vegen åleine. Spesielt mange unge jenter går åleine, og det imponerte meg – at dei torde å legge ut på ei slik vandring utan selskap. Men på caminoen er ein aldri åleine, – ein treff alltid på folk, til tider så reint for mange, spesielt dei siste 10 mila, sidan det er grensa for å få sin “compostela”. Dei ein går parallelt med, endar som regel opp på dei same overnattingsstadane, og til slutt blir ein nesten som ei “familie” – dei same folka kvar dag, og nokre blir ein kjende med etter kvart.

Unge vener på turen, to jenter som begge gjekk åleine, Paula frå Irland og Laure frå Frankrike.

Å bu på herberge i lag med unge og eldre, på store sovesalar, var også ei erfaring å ta med seg, som eg opplevde annleis no i ein alder av 55, samanlikna med ungdomsherberga då eg reiste på interrail på 70-talet. Standarden på desse herberga varierte veldig. Vi opplevde lyse, reine og trivelege herberge med nok av varmt vatn, og herberge med skitne rom og berre kaldt vatn i dusjen – og mange variantar mellom desse ytterpunkta. Men når prisen var 5€ for ei seng for natta, så var tåleevna stor…… Prisen kunne ligge på frå 3-10€, og nokre var såkalla donativos, der du valde sjølv kva du kunne betale. Eg må innrømme at vi av og til tok ein “luksusfri” frå desse sovesalane, og la oss inn på eit enkelt hostal, og betalte litt meir. Elles er der mange hotell å velje mellom dersom ein vil spandere meir for ei god natt søvn.

Skal det vere ein hekk med hortensia?

Molinaseca, ein vakker liten by undervegs.

 
 

Santiago de Compostela.

Eit stor augneblink var å komme fram til Santiago de Compostela. Byen er vakker, spesielt er gamlebyen flott, med sine trange gater, og mange koselege plazaer, der ein kan sette seg ned og studere folkelivet og nyte ein øl eller eit glas vin. Santiago = Sant Jakob, oppattkalla etter apostelen Jakob, som er gravlagd i denne byen. Ei kyrkje blei bygd over grava, og denne blei etter kvart erstatta av den katedralen som står der i dag, Santiago de Compostela-katedralen. Vi oppsøkte pilgrimskontoret ved katedralen og fekk vår “compostela”, eit brev/bevis på vår vandring. Den compostelaen eg fekk, samsvarar med motivet eg hadde for turen.

Katedralen, med sitt vakre inngangsparti.

Santiago de Compostela-katedralen

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Å delta på pilgrimsmessa i katedralen i Santiago, var eit høgdepunkt. Uansett ståstad – må ein berre bli rørt av denne.

Nonna María Asunción.

Å lytte til nonna María Asunción var berre fantastisk! Hennar klokkeklare stemme gjekk rett til hjarta på oss alle. Også å få oppleve “El botafumeiro” som avslutning på messa, var eit høgdepunkt!

Å gå ein av pilgrimsrutene fram til Santiago er noko eg absolutt vil anbefale å gjere ein gong! Eg synst turen var verdt kvart steg eg tok!

Både byen Santiago de Compostela og pilgrimsvegen dit, står på UNESCO si verdsarvliste.

Vi gjekk frå León til Santiago de Compostela på 13 dagar:

Dag 1: Onsdag 13.juli: León – Hospital de Órbigo = ca. 25 km
Dag 2: Torsdag 14.juli: Hospital de Órbigo – Astorga = ca. 17km
Dag 3: Fredag 15.juli: Astorga (868moh) – Rabanal del Camino (1150moh) = 20 km
Dag 4: Laurdag 16.juli: Rabanal – Molinaseca (590) = 24,5km
Dag 5: Sundag 17.juli: Molinaseca – Cacabelos = 23,4km
Dag 6: Måndag 18.juli: Cacabelos – Vega de Valcarce = …km
Dag 7: Tysdag 19.juli: Vega de Valcarce – Ponfría = 24 km
Dag 8: Onsdag 20.juli: Ponfría – Sarria = 25km
Dag 9: Torsdag 21.juli: Sarria – Portomarín = 21,5 km.
Dag 10: Fredag 22.juli: Portomarín – Palas de Rei = 22km.
Dag 11: Laurdag 23.juli: Plas de Rei – Arzúa = 28 km.
Dag 12: Sundag 24.juli: Arzúa – O Pedrouzo = 19 km.
Dag 13: Måndag 25.juli: O Pedrouzo – Santiago de Compostela = 20km

 

 
Litt fleire glimt fra ein flott tur.

Den lille byen Rabanal.

Vakre landskap undervegs.

Over fjellet til Molinaseca.