Calzada de Béjar – Fuenterroble de la Salvatierra

Dag 23, etappe 21. 20,7 km. Steg: 32871

Sov godt på ca 850m høgde over havet. Frukost, før avgang – regn. Det var slikt sipregn, konstant, i fleire timar, måtte gå med regnponsho 2/3 av turen. Var innom to småbyer på vegen, m.a Valdelacasa, ca 2000moh.

Blei veldig sørpete på vegen av regnet, tungt å gå fordi skoa sank nedi, så måtte leite etter beste plassen å sette skoa.

Men elles flott tur og flott natur.

Ankom Fuenterroble tidleg, og til Albergue Parroquial Santa Maria, donativo, altså vi betalar det vi vil. Dette er litt av eit Albergue, eit samansurium av rom og ting! Eige dormitorium for oss damer, herleg. Det blir kalla Casa Noruega, det norske hus.

Vi er ikkje mange damer på denne Caminoen. Nett no er det ei sveitsisk dame, Isabella, og meg. Resten menn.

Middag i lag på Alberguet. 8 ulike nasjonar rundt bordet: Tyskland, Norge, Spania, USA, Frankrike, Sveits, Italia og Sør- Korea.

I morgon ventar enten Pedrosillo de los Aires eller San Pedro de Rozados, har ikkje bestemt meg enno om eg skal bruke 2 eller 3 dagar til Salamanca.

På veg vidare
Valdelacasa
Framme👍🏻
Alberguet
Casa Noruega
Middag på herberget, 8 nasjonar: Sør-Korea, Italia, Sveits, Frankrike, USA, Spania, Tyskland og Norge

Cáparra – Calzada de Béjar

Dag 22, etappe 20. 33,2km. Steg: 49511

For ein nydeleg dag! Starta kl 6, mørkt, nesten full måne, men på ned. Sola på veg til å gå opp. Kjøleg, flott å gå. Lang etappe foran oss, også i dag selskap på vegen, elles hadde eg ikkje tort å starte så tidleg. Såg ein liten slange midt i vegbana, den var mykje mindre enn den i går, sikkert ein annan sort. Kompanjongen er Georg frå Tyskland. Vi snakkar berre spansk, så god repetisjon for meg.

Gjekk til Aldeanueva på Via Verde, ein veg dei har laga til i ein tidlegare togtrase, så vegen var smoothe, utan ups and downs.

Frukost i Aldeanueva, etter 2,5t, deretter vidare til Baños de Montemayor, kjent for sitt romerske bad. Lunsj her.

Veldig koseleg liten småby.

Høgdepunktet var vegen derfrå til Calzada de Béjar. Nydeleg natur. Vi gjekk i skog, frodig og grønt, grønt, grønt…

Passerte eit herberge/kafé midt ute i skogen, driven av ein tyskar. Vi stoppa og kjøpte cola. 5 nasjonar var vi rundt bordet. Artig oppleving.

I dag har vi forlete Extremadura, og gått inn i eit nytt «fylke» – Castilla y León. Vi har passert det høgdedraget som skil desse to fylka, så det har vore ein del stigning i dag.

Siste stigninga var opp til Alberguet, den var hard etter 3 mil i beina😊 Koseleg vertskap på herberget. Byen her er knøtliten, bur berre 50 personar her, ungdomen har flytta ut….. Ei kjend problemstilling også i Distrikts-Norge.

Fall pladask for dette motivet❤️
Alberguet

Carcaboso – Arco de Cáparra – Hostal de Asturias/Cáparra

Dag 21, etappe 19. Steg: 41337. 30 km

For ein flott dag! Tidleg opp, frukost på bar kl 6.30. Fekk sjå soloppgangen👍🏻

Kjøleg temperatur, nesten overskya det meste av føremiddagen, og føttene fungerer. Herleg å kjenne at ein kan berre gå og gå…

Sekken er blitt lettare etter at eg har kvitta meg med (eller sendt heim) det eg ikkje treng. No tippar eg at den er 8kg, pluss vassflaska.

Min gode ven, sekken❤️

Via de la Plata, betyr «Sølvruta», og dei meiner at denne ruta var romarane sin transportveg av sølv.

I dag møtte vi el Arco, som er ein boge frå denne tida, ein boge/ei ark med 4 ansikt, som ruva som eit spøkelse i det som var ein romersk by. No er berre steinrestar att av husa. Diverre var området avstengt då vi var der (måndag).

Nydeleg terreng å vandre i, variert, og lite asfalt heldigvis. Selskap på vegen i dag. Faktisk mange på dame etappe, heile 8 personar.

Ville dyr? Ingenting anna enn firfisler og ein slange, som skvatt til foran beina mine.

Lang etappe i dag. Hadde planlagt å gå til Oliva de Plasencia, men der var ingen ledig overnattingsstad. Då blei Hostal Asturias i Cáparra eit godt alternativ.

I morgon ventar nok ei lang etappe: Calzada de Béjar, 33,2 km.

Dag 20, 18.etappe: Riolobos – Carcaboso.

Steg: 30405

Søndag, og eg har nesten følt eg var på søndagstur i dag. Har teke det litt piano, sett meg litt rundt…

T.d hadde eg eit vegval undervegs, om eg ville fortsette rett fram til Carcaboso, eller om eg ville ta ein avstikkar til Galisteo, og halde fram på ein annan veg til Carcaboso.

Eg gjorde det siste, og angra ikkje på at eg fekk sjå litt av denne lille byen med murar rundt. Men eg blei då «straffa» med å måtte gå 11 km langs bilveg, på asfalt. Hardt og varmt🥵😅

Ankomst Carcaboso og Albergue Señora Elena. Her er det mange som bur, kanskje kan eg håpe på selskap på vegen i morgon, til Arco de Cáparra og Hostal Asturias.

Galisteo
Romersk bru
Galisteo frå den romerske brua.
Solceller og vindmøller
Håpar vinstokkane har meir vatn enn det ser ut til her.
11 km på denne vegen…..🥵
Eit kjent slagord: Tenk globalt, handle lokalt.

Cañaveral – Riolobos

Dag 19, etappe 17. 19,8 km. Steg: 33571

Det er laurdag, og helg. Det kan gå litt i surr i dette «prosjektet» mitt, kva dag det er. Kvar dag lever sitt eige liv, og det er enkle ting som har fokus: Tidleg opp, stelle seg bittelitt, gjere gnagsår klar for nye påkjenningar, ete frukost (oftast, viss noko er ope), pakke sekk, gå, gå, gå….. komme fram, finne stad å sove, vaske klede,…… Så slik går no dagane😅

Nok ein fin dag har dette vore. Vekt av gneldrande bikkjer før 6. Kjøleg ved start, blei varmare etter kvart, men med ein svalande vind deler av tida.

Eg har gått gjennom furuskog, carob-skog, beitemark og utmark. Gjennom ørten grindar. Alt på nydeleg underlag.

Ikkje mykje ville dyr å sjå på min veg, sikkert for langt på dag for det. Men hadde gleda av å helse på ein skvetten harepus. Kyr og sauer, derimot, er det mykje av.

Ein kan ikkje vere redd for kyr når ein skal gå ein Camino.

Opplevde første såkalla «turnoff». Det betyr at ein må ta av frå Caminoen for å gå til ein by der det finst overnatting. 4 km måtte eg gå etter turnoff for å komme hit til Riolobos.

Her bur eg på Camping Las Catalinas, enkeltrom til 20€. VELDIG hyggeleg vertskap❤️

Camping Las Catalinas.

I morgon står Carcaboso på planen, 20km.

Gammal kyrkje i Riolobos, med tak og tårn fullt av storkereir.

Casar de Cáceres – Cañaveral

Dag 18, etappe 16. 33 km. Steg: 49978

I dag kjenner eg meg letta og glad for at denne etappen er unnagjort. 3,3 mil i variert terreng. Dei lange etappane må ein berre ta, fordi der ikkje finst overnattingsplassar i mellom. Og denne etappen har eg grua meg litt til, så herleg å vere framme i Cañaveral. Siste mila var veldig lang. Tordenver og litt regn i ryggen, jaga meg framover på slutten.

Starta i overskya ver, herleg temp, dvs kjøleg, trudde det ville komme regn. Så klarna det opp og blei ein varm dag.

Møtte på nokre galne hundekvelpar, som knurra og verka aggressive. Vart litt stressa då! Nydeleg å gå, i flotte omgivnadar.

Måtte gå 5km på bilveg, som var veldig trøyttande. Over to høge og veldig lange bruer, der høydeskrekken fekk bryne seg😩 Deretter var det vandring i terreng igjen.

Men – alt i alt ei flott etappe med masse variasjon. Også i dag i fotefara til romarane. Alle som passerer, t.d på sykkel, eller i bil, helsar ein «Buen Camino». Til og med eit tog som passerte, fløyta på meg. Det var hyggeleg oppmuntring for ein sliten kropp😅

Booka enkeltrom på Albergue Cañaveral i dag tidleg. 25 € for eit rom. Lurer på om det er pilgrimspris🤔

I morgon ventar Riolobos, 19,8 km.

Her var eg ikkje høg i hatten, trur det var ein 6-7 hundar.
Når det er grønt og gult på merkesteinen, betyr det at det er tidlegare romersk veg.
Cañaveral i sikte, så nært og likevel så langt i frå….

Valdesalor – Casar de Cáceres. Under 3/4 att.

Dag 17, etappe 15. 23,2 km. Steg: 38490

Nok ein flott dag, med sol og varme. Fin vandring på godt underlag, også i dag. Fantastiske vidder så langt auget rekk. Hadde selskap av mine tyske vener til Cáceres. 11 km i godt selskap går fort. No var deira reise slutt i denne omgang, tilbake til jobb i Tyskland. Og eg er no åleine på vegen att. Slik er det.

Takk for hyggeleg selskap i 2 dagar🙏🏻

Gjekk vidare til Casar de Cáceres kl 12, gjennom gamlebyen av Cáceres. Rota litt for å finne vegen, dårleg merking. Truleg fordi bydelen er historisk, den blei bygd av romarane i første århundre f. Kr, står på UNESCO si verdsarvliste. Så då er det vel slik at den ikkje kan «skjemmast» med gule piler?

Etter kvart var sola begynt å varme skikkeleg, så det blei ein varm tur til målet. Litt stigning i dag, over eit høgdedrag. Framme i halv 4-tida, midt i siestaen, booka inn på Albergue de Peregrinos, 6€ for ei seng. Meget enkel standard.

I morgon ventar Cañaveral, eller kanskje Grimaldo.

Vidare mot Casar de Cáceres
Velkommen til Casar de Cáceres

Santiponce – Guillena

Dag 2, etappe2.

Slow start, må venje kroppen og – ikkje minst – knea mine til å tåle at eg går med sekk, og altså plutseleg har «lagt på meg» over 10 kg.

Kryssar fingrane for at dei ven seg til det🤞🏻

Flott vandring i dag, på sjølvaste nasjonaldagen🇳🇴🇳🇴🇳🇴 Har gjort mi plikt og sunge «Ja, vi elsker» fleire gangar der eg har vandra på grusveg gjennom område med store solsikke- og kornåkrar. Mange syklistar har dradd forbi, alle ønskjer «Buen camino», det er ein veldig hyggeleg gest🙏🏻 No ankomme Albergue Luz, og fått meg ei seng for natta, i eit dormirorio for damer (som eg hadde åleine, sidan eg var einaste dama der). Verten på herberget, Peter, er tysk, og ein sprek 83-åring! Utruleg hyggeleg og full av energi😊 Anbefalar!

Her er til og med frukost inkl i prisen av 14€👍🏻

Via de la Plata – VDLP. Sevilla – starten for «Sølvruta» til Camino de Santiago.

I fleire månader har eg planlagt dette, å gå Sølvruta til Santiago de Compostela. Skulle gå i lag med ei venninne, men sidan ho blei hindra i å delta pga sjukdom, så gjennomfører eg planen åleine. Viss eg greier det, vel å merke! Eg skal møte mi islandske venninne, Sunniva i Salamanca, og gå i lag med henne siste tre vekene. Ruta er lang, 100 mil. Blir spennande å sjå om knea held. Har drive mykje styrketrening siste par månadane, under kyndig rettleiing av manuellterapeut Sunde: https://mtsunde.no/

No er eg meir eller mindre stuck her i Sevilla. Ryggsekken kom ikkje fram, så no går eg i uvissa, kor tid kjem den? Utan anna enn det eg står og går i, så er handlingsrommet litt lite😃 Men ein rusletur mot katedralen og klokketårnet Giralda har det blitt, i 30 graders varme (utan solbriller, som ligg i sekken😎)

Glimt frå vår vakre kyst i Sogn og Fjordane

Kysten av Bremanger og Kinn – vest i Sogn og Fjordane, med Botnane og Årebrot, er kanskje ikkje dei stadar som er mest kjende, eller besøkte. Dei ligg litt utanfor allfarveg, og vegstandarden er ikkje akkurat den med gul midtstripe.

Men dette er perler av nokre stadar, og absolutt verdt eit besøk. Først i 1993 fekk Botnane vegsamband med omverda, men langs vegen kan ein sjå fleire gravrøyser, som vitnar om at det har budd folk her gjennom lange tider. Fram til vegsambandet var på plass var sjøvegen einaste framkomstmiddel, frå ca 1890 har ein kunna komme dit med rutebåt frå Florø.

Diktaren Jan-Magnus Bruheim budde i Botnane i fleire år, frå 1978 til 1985. Han var produktiv medan han budde her, gav ut heile 11 av sine 45 bøker her. Han kom frå Skjåk i Gudbrandsdalen, men hadde ein lengt mot kysten, og åra her ute gav ny næring for diktinga hans. Han skreiv jordnært, og var oppteken av mellom anna «å høyre til»:

Å høyre til

Vondt er av alle andre
bli trakka på og trengd.
Men vondare å veta
at du er utestengd.

Det er så mangt i livet
du ventar deg og vil.
Men meir enn det å vera,
er det å høyre til.

Jan-Magnus Bruheim

I 2018 vart «Diktarstien» i Botnane opna, der du kan gå ein natursti med dikt av «Bruheimen», som han blei omtala av bygdefolket.

Eitt av stoppa på «Diktartien»
Kven kjenner seg vel ikkje treft av teksten her?